Permanent sykkelsete

På fredag fikk jeg den vannvittige ideen om å melde meg på spinning.

God stemning, overmot og en smule oppgitt over all trening som ikke har blitt noe av i det siste.
Så da er det vel bare å klinke til, tenkte jeg.

Timen ble booket, og min bedre halvdel skulle være med.  Så da ble det noen dager med å gru seg.  Det var altså 8 år siden sist jeg var på en spinningtime.
Søndag 13.00.  Sikkert ikke så mange som skal på en søndag.  Være ute i god tid så kan jeg sitte på bakerste rad og gjemme meg.
Vel.  Spinningsalen var full. Bakerste rad var full. Bra start.
Timen var 45 minutter.  Første 5 minutta var ok. Så var det vondt og slitsomt. I cirka 40 minutter. Kvalm, svimmel og knust. Snittpuls på nesten 80%. Men jeg overlevde no.

I dag er det dagen derpå.  Gangsperre: Check!  Vondt på rare plasser: Check!  Følelsen av fortsatt å sitte på sykkelsetet: Check.

Men jeg tror jeg melder meg på neste søndag og.  Kan hende er det ok i 10 minutter da.