Permanent sykkelsete

På fredag fikk jeg den vannvittige ideen om å melde meg på spinning.
God stemning, overmot og en smule oppgitt over all trening som ikke har blitt noe av i det siste.
Så da er det vel bare å klinke til, tenkte jeg.
Timen ble booket, og min bedre halvdel skulle være med. Så da ble det noen dager med å gru seg. Det var altså 8 år siden sist jeg var på en spinningtime.
Søndag 13.00. Sikkert ikke så mange som skal på en søndag. Være ute i god tid så kan jeg sitte på bakerste rad og gjemme meg.
Vel. Spinningsalen var full. Bakerste rad var full. Bra start.
Timen var 45 minutter. Første 5 minutta var ok. Så var det vondt og slitsomt. I cirka 40 minutter. Kvalm, svimmel og knust. Snittpuls på nesten 80%. Men jeg overlevde no.
I dag er det dagen derpå. Gangsperre: Check! Vondt på rare plasser: Check! Følelsen av fortsatt å sitte på sykkelsetet: Check.
Men jeg tror jeg melder meg på neste søndag og. Kan hende er det ok i 10 minutter da.