Slankekrigen

Uten et ord, uten en eneste lyd kom dei snikende.  Angrepet virket planlagt og dei angrep i flokk.  På innsiden hadde dei alliert seg med de største bestemmelsestagerne.  Det var igrunn aldri en ærlig fight. Resultatet var gitt på forhånd.  Slaget var tapt i det øyeblikket det startet.  Fettet vant.  Viljestyrken og den sunne fornuften var uærlige brikker, som hadde valgt fienden.  Kiloene kom samlet, i flokk.  De brydde seg ikke med ærlig krig.  Alle regler var borte.

Nederlaget var et faktum.  Flere år med okkupasjon var innledet.  Resignasjonen var total.  Det fantes ikke krefter, ikke vilje til å slå tilbake.

92 kilo blei 120.  Selvtilliten ble gruset.  Selvbildet lar vi være å snakke om.

Men som i de fleste kriger, er det noen som våkner.  Noen som nekter å la seg kue.  Noen som ofrer alt, for det de tror på.  Først kom det spede forsøk.  Litt her og litt der.  Forsøk som ble raskt og effektivt stoppet.  Forsøk uten noen synlig effekt.  Men noe var på gang.  Man kunne kjenne det i lufta, i vinden som stoppet i den massive magen.  Det var bedre tider i vente.  Det var optimisme i sommerdagen.

Troppene ble samlet.  Små forsøk og gode hensikter skulle forenes.  Skulle bli sterke og sammensveiset.
Planleggingen var unnagjort.  Troppene var samlet og klar.  Rekognoseringen var gjennomgått.  Det var på tide å slå tilbake.  På tide å ta tilbake livet, kroppen sin.  Vise hvem som bestemte.  Og denne ganegn skulle det ikke bli et forsiktig, feigt og snikende angrep.  Her skulle det slås tilbake, så alle skulle høre dem komme.

En mandag i September smalt det.  Og det smalt hardt.  Fienden forsøkte å stå imot.  Men man hadde kjent det i lufta.  Det var noe nytt på gang, forandring på vei.

Angrepet var vellykket.  Taktikker som mye morsom trening, sunne matvaner, riktig medisin og snus-kutt ble brukt.  Og når alle gode krefter jobber sammen, oppnår man resultater.  Det er nå 10 kilo siden denne dagen i september.  Denne mandagen som markerte et skille.  Denne dagen som startet den store forandringen.  Første delmål er i boks.  Nå planlegges det neste steget.  De neste 10 kiloene.  Fremdriften har stoppet opp.  Men ute nærmer det seg vår.  Det er nok en gang noe i luften.  Det neste slaget står for døren.  De neste 10 kiloene skal hives på dør….

Jeg vil vinne.  Jeg SKAL vinne.  Jeg skal slå meg sjøl, for meg sjøl.  Det er mitt liv, og jeg vil leve det på min måte….  I en passende størrelse.

Posted in Ny Livsstil, Trening.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.